Om HKP

Haugesund kommunale pensjonskasse (HKP) ble opprettet i 1919 av Haugesund kommune og er en selvstendig juridisk enhet under tilsyn av Finanstilsynet. HKP har eget styre og egen regnskapsføring.

Alle funksjoner i pensjonskassen er skilt fra kommunen.

Selskapsvedtektene regulerer HKP som organisasjon, og inneholder bl.a. bestemmelser om formål og rettsstilling, styrende organer og overordnede regler for kapitalforvaltning.

Årsrapporter

Pensjonskassens øverste organ er styret som består av 5 medlemmer. I tillegg velges det 5 varamedlemmer. 3 styremedlemmer oppnevnes av bystyret, hvorav minst ett styremedlem ikke har noen tilknytning til pensjonskassen eller til arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institusjon med pensjonsordning i pensjonskassen.

Det velges varamedlem 1, 2 og 3 for disse representantene. 2 styremedlemmer oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner blant innskuddspliktige medlemmer og pensjonister i pensjonskassen. Det velges varamedlem 1 og varamedlem 2 for disse representantene. Styret velger selv sin leder og nestleder. Styremedlemmene velges for samme periode som bystyrets medlemmer og trer i funksjon fra det tidspunkt det selv konstituerer seg. Gjenvalg kan finne sted.

Styret 2023 – 2027

Johanne Halvorsen Øveraas, Ap, leder
Øyvind Lie, uavhengig, nestleder
Geir Egil Risanger, H, medlem
Gisle Stødle, medlemsvalgt
Siri Haavelmoen, medlemsvalgt
Rita Leinan, H, 1. varamedlem
Sissel Jacobsen Nedrebø, uavhengig, 2. varamedlem
Svein Hølleland, KrF, 3. varamedlem
Jane Parkinson, medlemsvalgt. 1. varamedlem
Joakim E. Sandtorv, medlemsvalgt 2. varamedlem

Styrets møteplan 2025

3. mars, 31. mars, 5. mai, 16. juni, 25. august, 27. oktober og 8. desember.

Møtetidspunkt er kl. 13:00. Styremøtene avholdes i møterommet i sokkeletasjen i Skåregaten 103. Styremøter og sakskart er ikke offentlige; HKP omfattes ikke av offentlighetslovens virkeområde.

Styreportal

Revisor

Kravene til revisor hos finansforetak er satt i Finansforetaksloven. HKP har både eksternrevisor og internrevisor.

Deloitte Haugesund er eksternrevior. PwC Norge er internrevisor.

Aktuar

HKP har avtale om Aktuartjenester med Storebrands Pensjonstjenester AS (SBP). Avtalen inneholder tjenestene aktuarfunksjon og utøvende aktuar. SBP leverer aktuartjenester for pensjonskassen knyttet til en utøvende og kontrollerende rolle, samt pensjonskostnadsberegninger. SBP påser at HKP til enhver tid blir drevet på en forsikringsteknisk ansvarlig måte.

Kontrollege

De fleste søknadene om uføreytelser blir behandlet av NAV, og HKP følger avgjørelsen til NAV. I noen tilfeller har HKP likevel behov for å innhente medisinske opplysninger for å vurdere din rett til uførepensjon. Opplysningene fremlegges vår kontrollege, Eirik Stenby Hauge, for uttalelse før endelig vedtak fattes.

Strategi for kapitalforvaltning gir klare føringer for hvordan Haugesund kommunale pensjonskasse skal plassere og forvalte sine midler. Strategien er fastsatt av styret og den revideres hvert år.

HKP er underlagt et omfattende regelverk knyttet til kapitalforvaltningen. Regelverket krever at forvaltningen av kapitalen må være forsvarlig. Den vedtatte strategien ivaretar dette. Pensjonskassens strategi for kapitalforvaltning, inkl. likviditesstrategi finner du her.

HKP har som målsetning å være blant de kommunale pensjonskassene som har best gjennomsnittlig avkastning over tid. Dette skal sikres gjennom strategien som har en målsetning om å oppnå en jevn og balansert avkastning.  

Aktivasammensetning og rammer – i prosent av forvaltningskapital til markedsverdi for omløpsmidler og bokført verdi for anleggsmidler:

Haugesund kommunale pensjonskasse har vedtatt en egen strategi for ansvarlige investeringer – ESG. Gjennom våre forvaltere ivaretar vi både miljø, sosiale forhold og eierstyring (ESG) i forvaltningen. Å innarbeide forhold knyttet til ESG i investeringsbeslutninger og –prosesser, anses som en del av pensjonskassens alminnelige samfunnsansvar, så vel som ansvar overfor arbeidsgivere og medlemmer. Våre forvaltere skal ha en UN PRI signatory (FN støttede prinsipper for ansvarlige investeringer). Dette sees som beste praksis innen ansvarlige investeringer. Vi jobber sammen med våre forvaltere og leverandører for å bedre selskapenes holdninger til FN sine bærekraftsmål. Etisk screening er en integrert prosedyre når HKP foretar valg av forvaltere. De fleste av våre forvaltere er aktive i styrer for å bedre både karbon-avtrykket, menneskerettigheter og mange av de andre av FNs bærekraftsmål. Flere og flere fond oppgir sitt karbon-avtrykk i sine rapporter.

HKP har også som målsetning å velge forvaltere som fokuserer på positive screeningkriterier eller bærekraftige investeringer. Dette dersom forvalterne ellers vurderes å ha like god evne til å skape god risikovektet avkastning over tid. Pensjonskassen sine forvaltere skal også etterleve eksklusjonslisten som gjelder for Statens Pensjonsfond Utland.

Vår strategi for ansvarlige investeringer – ESG finner du her.

Offentliggjøringsforordningen har svært strenge krav når det gjelder å kunne dokumentere alle negative påvirkninger våre investeringer kan ha på FNs bærekraftsmål.

Som følge av mangel på data som lar seg etterprøve, er det per i dag vanskelig å tallfeste bærekraftsfaktorenes negative konsekvenser på investeringsbeslutninger. Pensjonskassen forventer at det over tid vil bli bedre tilgang på entydige data og at det dermed vil være mulig å ta hensyn til negative konsekvenser i fremtidige investeringsbeslutninger.

HKP velger ikke selv hvilke selskaper det skal investeres i. Beslutningene om hvilke selskaper det skal investeres er delegert til pensjonskassens kapitalforvaltere. Disse har tilgang på mer ressurser, spesialistkompetanse og erfaring innen selskapsanalyse. Pensjonskassens oppgave er å sørge for en robust totalportefølje og velge forvaltere av høy kvalitet til å integrere bærekraftsrisiko i forvaltningen. Alle fond vi er investert i tilfredsstiller artikkel 8, som under offentliggjøringsforordningen er produkter som fremmer sosiale eller miljømessige egenskaper.   

HKP har derfor valgt å ikke ta hensyn til investeringsbeslutningers negative konsekvenser på bærekraftsfaktorer, slik dette er definert i offentliggjøringsforordningen.