Hopp til hovedinnholdet

Alderspensjon for deg født 1971 eller senere

Stortinget har vedtatt endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjonsordning. Den nye regelverket omfatter alderspensjon og AFP og gjelder for deg som er født i 1963 eller senere. Reglene trådte i kraft 1. januar 2020. Ved overgang til ny ordning flyttes pensjonsbestemmelsene ut av Hovedtariffavtalen og over til en egen særavtale:

SGS 2020 Pensjonsordninger

Pensjon fra den nye ordningen skal beregnes uavhengig av folketrygden (NAV), og blir derfor kalt påslagsordningen.

Du beholder opptjeningen din fra den gamle ordningen, som blir kalt bruttoordningen. Hvis du har pensjonsopptjening både før og etter 1. januar 2020 vil din fremtidige alderspensjon kunne bli beregnet både etter reglene i gammel ordning og etter reglene i ny ordning.

Eksempel

                                                                                                                                             

Nedenfor forteller vi deg om regelverket som gjelder for deg som er født i 1971 eller senere.

Alderspensjon fra folketrygden (NAV)

For å forstå påslagsordningen, velger vi først å fortelle deg litt om alderspensjon fra NAV.

NAV utbetaler pensjon fra folketrygden. I pensjonsreformen i 2011 ble det innført nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.

Opptjening i en pensjonsbeholdning

Som medlem i folketrygden får du opptjening i en pensjonsbeholdning («pengesekk»). Hvert år frem til du blir 75 år øker pensjonsbeholdningen din med:

Pensjonsbeholdningen reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.

Uttak

Den årlige alderspensjonen din fra NAV blir høyere jo senere du tar den ut. Dette kaller vi for levealdersjustering. Levealdersjustering gjennomføres ved at pensjonsbeholdningen (pengesekken) din deles på et delingstall. Delingstallet er det samme som forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon. Det er NAV som fastsetter delingstallene for hvert årskull.

Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen)

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon er bygget opp etter samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden (NAV).

Opptjening i en påslagsbeholdning

Arbeidsgiver sparer til alderspensjonen din mens du er medlem i pensjonsordningen (frem til du er 75 år). Du får da opptjening i en pensjonsbeholdning («pengesekk»), som kalles påslagsbeholdning. Hvert år øker påslagsbeholdningen din med følgende:

Arbeidsgiveren din sparer 23,8 prosent for lønn mellom 7,1 G og 12 G fordi folketrygden kun gir opptjening av inntekt opp til 7,1 G.

Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har ett års samlet tjenestetid eller mer i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett fra påslagsordningen. Det betyr at du i fremtiden har rett til å ta ut alderspensjon fra din oppsparte pensjonsbeholdning (tidligst fra fylte 62 år).

Påslagsbeholdningen reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.

Uttak

Den årlige alderspensjon din fra påslagsordningen blir høyere jo senere du tar den ut (levealdersjustering). Påslagsbeholdningen deles på et delingstall (forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon).

                                           

Hvis du har særaldersgrense

Jobber du i en stilling med særaldersgrense kan du gå av med pensjon tidligere enn de som har den alminnelige aldersgrensen (70 år). Du som er født i 1963 eller senere kan ha rett til tidligpensjon eller særalderspåslag. Du kan lese mer om dette her.

Ny avtalefestet pensjon (AFP)

I gamle regler var AFP en tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år for de som ville gå med pensjon før fylte 67 år. Du kunne ikke ta ut alderspensjon så lenge du hadde AFP.

I nye regler som trådte i kraft 1. januar 2020 er det avtalt at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden (NAV).

Det vil være vilkår som må oppfylles for at du skal kunne få AFP. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Du beholder dermed AFP-rettighetene dine hvis du bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.

Avtalen sier at du får opptjening til AFP fra 13 til 62 år. Opptjeningen utgjør 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G. Arbeidsgiver sparer ikke til din AFP i en egen beholdning, men betaler regningen den dagen du får AFP.

Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen. Dersom disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Du vil få mer informasjon om dette når reglene er vedtatt.

Betinget tjenestepensjon

Dersom du ikke fyller vilkårene for å få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du blir helt ufør eller slutter i jobb før du er 62 år.

Opptjening i en betingetbeholdning

Opptjening til betinget tjenestepensjon startet 1. januar 2020. Arbeidsgiver sparer til betingede tjenestepensjon mens du er medlem i pensjonsordningen frem til du er 62 år. Du får da opptjening i en pensjonsbeholdning, som kalles betingetbeholdning. Hvert år øker betingetbeholdningen din med:

Du tjener også opp betingetbeholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betingetbeholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har minst ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett. Det betyr at du i fremtiden har rett til å ta ut betinget tjenestepensjon fra din oppsparte betingetbeholdning dersom du ikke kan få AFP.

Betingetbeholdningen reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.

Uttak

Årlig betinget tjenestepensjon blir høyere jo senere du tar den ut (levealdersjustering). Betingetbeholdningen deles på et delingstall. Delingstallet er forventet gjenværende leveår for ditt årskull ved start uttak.

Opptjening til alderspensjon frem til og med 31.12.2019 (gammel ordning)

Din offentlige tjenestepensjonsordning var til og med 31. desember 2019 en såkalt bruttoordning.

Hovedprinsippet i bruttoordning er at samlet pensjon fra NAV og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt.

Du blir utmeldt av bruttoordningen og får en oppsatt rett

Hvis du per 31. desember 2019

ble du meldt ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Din videre opptjening fra 1. januar 2020 skjer i den nye ordningen (påslagsordningen).

Opptjening du har i offentlige tjenestepensjonsordning frem til 31. desember 2019 gjøres om til en oppsatt rett fra bruttordningen. Har du sluttet tidligere, beregnes det en oppsatt rett i bruttoordningen på sluttidspunktet.

For at du skal få pensjon fra en oppsatt rett i bruttoordningen må du ha minst tre års tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen tilsammen.

Opptjening av bruttopensjon

Ved uttak av oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen beregner vi først din bruttopensjon. Vi tar da utgangspunkt i din opptjening frem til og med 31. desember 2019.
Full bruttopensjon = 66 % av pensjonsgrunnlaget ditt.

Pensjonsgrunnlag:

Full opptjening:

Levealderjustering

Bruttopensjonen skal levealdersjusteres. Bruttopensjonen deles da på et justeringstall. Justeringstallet = delingstall/ 13,42. Delingstallet er det samme som forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon.

Samordning med NAV

Ved uttak av oppsatt alderspensjon skal bruttopensjonen samordnes med din alderspensjon fra folketrygden. Vi ser da på hvor mye NAV utbetaler til deg og gjør fradrag for dette i bruttopensjonen. Beregning av fradraget kalles for samordning.

Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrollerer vi om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis vi har samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt) har du fått for mye alderspensjon. Vi vil da kreve at du tilbakebetaler pensjonen som et engangsbeløp. Hvis vi har samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), vil vi etterbetale for lite utbetalt pensjon som et engangsbeløp.

Uttak

Medlemsportal og pensjonskalkulator

På vår medlemsportal «Min side» finner du informasjon om din opptjening i Haugesund kommunale pensjonskasse (HKP) og du kan søke om pensjon. På medlemsportalen finner du også vår pensjonskalkulator. Kalkulatoren gir deg ikke en endelig beregning, men vil kunne gi deg en pekepinn på hvilket pensjonsnivå du kan forvente deg, gitt de tallene du selv legger inn. 

Da regelverket for AFP for medlemmer født i 1963 eller senere ikke er klart beregner ikke pensjonskalkulatoren livsvarig AFP påslag. I stedet beregner den en betinget tjenestepensjon, som vil være alternativet for medlemmer som ikke fyller vilkårene for ny AFP. Endelige regler for AFP for de som er født i 1963 eller senere skal vedtas senest i år 2024. Pensjonskalkulatoren vil da bli oppdatert.

HKP jobber med å bli mer digital. Vi vil derfor fra og med 1 april 2022 gå over til å sende deg elektroniske brev i medlemsportalen i stedet for i posten. For at vi skal kunne varsle deg om nye brev i medlemsportalen må du registrere din e-postadresse på «Min side».

lurer du på noe?

Dersom du har spørsmål om din tjenestepensjon kan du ta kontakt med oss i Haugesund kommunale pensjonskasse.