Alderspensjon for deg født 1963-1967
Stortinget har vedtatt endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjonsordning. Den nye regelverket omfatter alderspensjon og AFP og gjelder for deg som er født i 1963 eller senere. Reglene trådte i kraft 1. januar 2020. Ved overgangen til ny ordning ble pensjonsbestemmelsene flyttet ut av Hovedtariffavtalen og over til en egen særavtale:
Pensjon fra den nye ordningen skal beregnes uavhengig av folketrygden (NAV), og blir derfor kalt påslagsordningen.
Du beholder opptjeningen din fra den gamle ordningen, som blir kalt bruttoordningen. Hvis du har pensjonsopptjening både før og etter 1. januar 2020 vil din fremtidige alderspensjon kunne bli beregnet både etter reglene i gammel ordning og etter reglene i ny ordning.
Eksempel
Nedenfor forteller vi deg om regelverket som gjelder for deg som er født i 1963 -1967.
Alderspensjon fra folketrygden (NAV)
For å forstå påslagsordningen, velger vi først å fortelle deg litt om alderspensjon fra NAV.
NAV utbetaler pensjon fra folketrygden. I pensjonsreformen i 2011 ble det innført nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Opptjening i en pensjonsbeholdning
Som medlem i folketrygden får du opptjening i en pensjonsbeholdning («pengesekk»). Hvert år frem til du blir 75 år øker pensjonsbeholdningen din med:
Pensjonsbeholdningen reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.
Uttak
- Du kan starte uttak av alderspensjon fra NAV mellom 62 og 75 år.
- Du kan variere din uttaksgrad og du kan stoppe pensjonen.
- Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen.
Den årlige alderspensjon din fra NAV blir høyere jo senere du tar den ut. Dette kaller vi for levealdersjustering. Levealdersjustering gjennomføres ved at pensjonsbeholdningen (pengesekken) din deles på et delingstall. Delingstallet er det samme som forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon. Det er NAV som fastsetter delingstallene for hvert årskull.
Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen)
Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon er bygget opp etter samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden (NAV).
opptjening i en påslagsbeholdning
Arbeidsgiver sparer til alderspensjonen din mens du er medlem i pensjonsordningen (frem til du er 75 år). Du får da opptjening i en pensjonsbeholdning («pengesekk»), som kalles påslagsbeholdning. Hvert år øker påslagsbeholdningen din med følgende:
Arbeidsgiveren din sparer 23,8 prosent for lønn mellom 7,1 G og 12 G fordi folketrygden kun gir opptjening av inntekt opp til 7,1 G.
Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.
Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har ett års samlet tjenestetid eller mer i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett fra påslagsordningen. Det betyr at du i fremtiden har rett til å ta ut alderspensjon fra din oppsparte pensjonsbeholdning (tidligst fra fylte 62 år).
Påslagsbeholdningen reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.
Uttak
- Du kan starte uttak av alderspensjon fra påslagsordningen når som helst mellom 62 og 75 år.
- Du kan variere din uttaksgrad (20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent). Du kan endre uttaksgraden en gang i året, og du kan når som helst øke den til 100 prosent eller stanse den. Men;
- For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G).
- Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent.
- Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av alderspensjonen (også fra offentlig sektor).
Den årlige alderspensjonen din fra påslagsordningen blir høyere jo senere du tar den ut (levealdersjustering). Påslagsbeholdningen deles på et delingstall (forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon).
Hvis du har særaldersgrense
Jobber du i en stilling med særaldersgrense kan du gå av med pensjon tidligere enn de som har den alminnelige aldersgrensen (70 år). Du som er født i 1963 eller senere kan ha rett til tidligpensjon eller særalderspåslag. Du kan lese mer om dette her.
Ny avtalefestet pensjon (AFP)
I gamle regler var AFP en tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år for de som ville gå av med pensjon før fylte 67 år. Du kunne ikke ta ut alderspensjon så lenge du hadde AFP. Du som er født i 1963 eller senere har i stedet en livsvarig AFP som kommer i tillegg til alderspensjon fra HKP og NAV. AFP inngår som et av flere elementer i den nye tjenestepensjonsordningen fra 1. januar 2020. Du kan lese mer om livsvarig AFP her.
Betinget tjenestepensjon
Dersom du ikke oppfyller vilkårene for livsvarig AFP fra offentlig eller privat sektor, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Pensjonen kan tas ut fra måneden etter fylte 62 år og utbetales livsvarig. Du kan lese mer om betinget tjenestepensjon her.
For årskullene 1963-1970: Overgangstillegg
Det er innført ulike tillegg for de første årskullene fra og med 1963 for å motvirke uheldige konsekvenser av det nye regelverket. Du som er født i årene 1963-1970 har rett til et overgangstillegg dersom:
- du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år, og
- har minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger.
Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsandel enn 100 prosent.
Overgangstillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert årskull etter 1963:
- Overgangstillegget utbetales i sin helhet til du fyller 67 år (du kan ikke velge uttaksgrad).
- Overgangstillegget skal stanses hvis du igjen begynner i stilling som gir rett til medlemskap i tjenestepensjonsordningen.
- Overgangstillegget blir ikke redusert for annen arbeidsinntekt.
Opptjening til alderspensjon frem til og med 31.12.2019 (gammel ordning)
Din offentlige tjenestepensjonsordning var til og med 31. desember 2019 en såkalt bruttoordning.
Hovedprinsippet i bruttoordning er at samlet pensjon fra NAV og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt.
Du blir utmeldt av bruttoordningen og får en oppsatt rett
Hvis du per 31. desember 2019
- jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, eller
- hadde uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen og ble ufør mens du jobbet hos offentlig arbeidsgiver
ble du meldt ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Din videre opptjening fra 1. januar 2020 skjer i den nye ordningen (påslagsordningen).
Opptjening du har i offentlige tjenestepensjonsordning frem til 31. desember 2019 gjøres om til en oppsatt rett fra bruttordningen. Har du sluttet tidligere, beregnes det en oppsatt rett i bruttoordningen på sluttidspunktet.
For at du skal få pensjon fra en oppsatt rett i bruttoordningen må du ha minst tre års tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen tilsammen.
Opptjening av bruttopensjon
Ved uttak av oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen beregner vi først din bruttopensjon. Vi tar da utgangspunkt i din opptjening frem til og med 31. desember 2019.
Full bruttopensjon = 66 % av pensjonsgrunnlaget ditt
Pensjonsgrunnlag:
- Pensjonsgrunnlaget beregnes ut i fra din faste årslønn pluss faste pensjonsgivende tillegg som du hadde 31. desember 2019 (maksimalt 12 G). Har du hatt høyere lønn tidligere kan dette gi deg et høyere pensjonsgrunnlag.
- Sluttet du før 31. desember 2019 fastsettes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn og tillegg på sluttidspunktet (sluttlønnsprinsipp).
- Har du uførepensjon, og ble ufør mens du jobbet hos offentlig arbeidsgiver, fastsettes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn som du hadde før du ble ufør oppregulert med lønnsvekst frem til 31. desember 2019.
- Har du jobbet varierende deltid vil årslønnen bli justert for gjennomsnittlig stillingsprosent som du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem i bruttoordningen. Har du vært medlem i mer enn 30 år før 2020 vil gjennomsnittlig stillingsprosent bli beregnet ut i fra de 30 årene med høyest deltid.
- Pensjonsgrunnlaget reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.
Full opptjening:
- Hadde du ikke full opptjening i bruttoordningen per 31. desember 2019 vil bruttopensjonen bli lavere.
- Hva som er full opptjening for deg vil være avhengig av når du første gang ble medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning. Full opptjening er minimum 30 år og maksimum 40 år.
Levealderjustering
Bruttopensjonen skal levealdersjusteres. Bruttopensjonen deles da på et justeringstall. Justeringstallet = delingstall/ 13,42. Delingstallet er det samme som forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon.
Samordning med NAV
Ved uttak av oppsatt alderspensjon skal bruttopensjonen samordnes med din alderspensjon fra folketrygden. Vi ser da på hvor mye NAV utbetaler til deg og gjør fradrag for dette i bruttopensjonen. Beregning av fradraget kalles for samordning.
- Det gjøres ikke fradrag for hele din pensjon fra folketrygden (NAV). 2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenfor.
- Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.
- Samordningsfradraget blir lavere dersom du ikke har full opptjening. Fradraget avkortes også med uttaksgrad.
Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrollerer vi om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis vi har samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt) har du fått for mye alderspensjon. Vi vil da kreve at du tilbakebetaler pensjonen som et engangsbeløp. Hvis vi har samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), vil vi etterbetale for lite utbetalt pensjon som et engangsbeløp.
Uttak
• Du må ta ut alderspensjonen fra NAV for å kunne ta ut oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen.
• Har du startet uttak i NAV kan du starte uttak av oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen når som helst mellom 62 og 75 år.
• Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut delvis eller stanses.
• Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen (også inntekt fra offentlig sektor).
• Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.
2011-tillegg – for årskullene 1963-1967
Dersom du er født i et av årene 1963-1967 og har opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, har du krav på et 2011-tillegg.
Du må ha minst 30 års opptjening før 2011 for å få fullt 2011-tillegg. Har du mindre enn 30 års tjenestetid før 2011, blir 2011-tillegget redusert.
2011-tillegget trappes ned med 20 prosentpoeng for hvert årskull etter 1963:
- Du får 2011-tillegget samtidig med den oppsatte alderspensjonen fra bruttoordningen.
- Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av 2011-tillegget (også inntekt fra offentlig sektor).
- 2011-tillegget blir høyere jo senere du starter uttak av oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen (levealdersjusteres).
Medlemsportal og pensjonskalkulator
I vår medlemsportal «Min side» finner du informasjon om din opptjening i Haugesund kommunale pensjonskasse (HKP) og du kan søke om pensjon. Alle brev fra oss finner du i innboksen. For at vi skal kunne varsle deg om nye brev i medlemsportalen må du registrere din e-postadresse på «Min side».
I medlemsportalen finner du også vår pensjonskalkulator. Kalkulatoren gir deg ikke en endelig beregning, men vil kunne gi deg en pekepinn på hvilket pensjonsnivå du kan forvente deg, gitt de tallene du selv legger inn.
Lurer du på noe?
Dersom du har spørsmål om din tjenestepensjon kan ta kontakt med Haugesund kommunale pensjonskasse