Offentlig tjenestepensjon for deg født i 1963 eller senere

Stortinget har vedtatt endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjonsordning. Det nye regelverket omfatter alderspensjon og AFP og gjelder for deg som er født i 1963 eller senere.

Pensjon fra den nye ordningen skal beregnes uavhengig av folketrygden (NAV), og blir derfor kalt påslagsordningen.

Du beholder opptjeningen din fra den gamle ordningen, som blir kalt bruttoordningen. Hvis du har pensjonsopptjening både før og etter 1. januar 2020 vil din fremtidige alderspensjon kunne bli beregnet både etter reglene i gammel ordning og etter reglene i ny ordning.

Nedenfor forteller vi deg om regelverket som gjelder for deg som er født i 1971 eller senere.

Vi anbefaler at du først leser litt mer om bakgrunnen og hovedtrekkene i ny tjenestepensjonsordning. Dette kan du gjøre her «Ny offentlig tjenestepensjon fra 1. januar 2020 for medlemmer født i 1963 eller senere».

Alderspensjon fra folketrygden (NAV)

For å forstå påslagsordningen, velger vi først å fortelle deg litt om alderspensjon fra NAV.

NAV utbetaler pensjon fra folketrygden. I pensjonsreformen i 2011 ble det innført nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.

Opptjening i en pensjonsbeholdning

Som medlem i folketrygden får du opptjening i en pensjonsbeholdning («pengesekk»). Hvert år frem til du blir 75 år øker pensjonsbeholdningen din med:

Pensjonsbeholdningen reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.

Uttak
•   Du kan starte uttak av alderspensjon fra NAV mellom 62 og 75 år.
•   Du kan variere din uttaksgrad og du kan stoppe pensjonen.
•   Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen.

Den årlige alderspensjon din fra NAV blir høyere jo senere du tar den ut. Dette kaller vi for levealdersjustering. Levealdersjustering gjennomføres ved at pensjonsbeholdningen (pengesekken) din deles på et delingstall. Delingstallet er det samme som forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon. Det er NAV som fastsetter delingstallene for hvert årskull.

Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen)

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon er bygget opp etter samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden (NAV).

Opptjening i en påslagsbeholdning

Arbeidsgiver sparer til alderspensjonen din mens du er medlem i pensjonsordningen (frem til du er 75 år). Du får da opptjening i en pensjonsbeholdning («pengesekk»), som kalles påslagsbeholdning. Hvert år øker påslagsbeholdningen din med følgende:

Arbeidsgiveren din sparer 23,8 prosent for lønn mellom 7,1 G og 12 G fordi folketrygden kun gir opptjening av inntekt opp til 7,1 G.

Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har ett års samlet tjenestetid eller mer i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett fra påslagsordningen. Det betyr at du i fremtiden har rett til å ta ut alderspensjon fra din oppsparte pensjonsbeholdning (tidligst fra fylte 62 år).

Påslagsbeholdningen reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.

Uttak

•   Du kan starte uttak av alderspensjon fra påslagsordningen når som helst mellom 62 og 75 år.
•   Du kan variere din uttaksgrad  (20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent). Du kan endre uttaksgraden en gang i året, og du kan når som helst øke den til 100 prosent eller stanse den. Men;
     – For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G).
     – Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent.
•   Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av alderspensjonen (også fra offentlig sektor).

Den årlige alderspensjon din fra påslagsordningen blir høyere jo senere du tar den ut (levealdersjustering). Påslagsbeholdningen deles på et delingstall (forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon).

Hvis du har særaldersgrense

Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år.

Det er ikke vedtatt endelige regler for opptjening til påslagsordningen for personer med særaldersgrense. Inntil videre gjelder reglene i gammel tjenestepensjonsordning (bruttoordningen). Dette betyr at du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter regler i bruttoordningen før 67 år, forutsatt at du er aktivt medlem når du ønsker å ta ut pensjon. Du må fratre eller trappe ned stillingen for å ta ut pensjon etter disse reglene.

Alderspensjon etter regler i bruttoordningen faller bort dersom du velger å ta ut pensjon etter nye regler i påslagsordningen. 

Vi gjør oppmerksom på at regelverket for medlemmer med særaldersgrense kan bli endret senere. Du som har særaldersgrense vil få mer informasjon om dette etter at nye regler eventuelt er vedtatt.

Det er likevel bestemt at ansatte som er født i 1963 og har 60 års aldersgrense har rett til å gå av med alderspensjon etter særaldersgrensen i 2020.

Ny avtalefestet pensjon (AFP)

I gamle regler var AFP en tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år for de som ville gå med pensjon før fylte 67 år. Du kunne ikke ta ut alderspensjon så lenge du hadde AFP.

I nye regler som trer i kraft 1. januar 2020 er det avtalt at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden (NAV).

Det vil være vilkår som må oppfylles for at du skal kunne få AFP. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Du beholder dermed AFP-rettighetene dine hvis du bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.

Avtalen sier at du får opptjening til AFP fra 13 til 62 år. Opptjeningen utgjør 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G. Arbeidsgiver sparer ikke til din AFP i en egen beholdning, men betaler regningen den dagen du får AFP.

Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen i 2020. Dersom disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Du vil få mer informasjon om dette når reglene er vedtatt.

Betinget tjenestepensjon

Dersom du ikke fyller vilkårene for å få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du blir helt ufør eller slutter i jobb før du er 62 år.

Opptjening i en betingetbeholdning
Opptjening til betinget tjenestepensjon starter 1. januar 2020. Arbeidsgiver sparer til betingede tjenestepensjon mens du er medlem i pensjonsordningen frem til du er 62 år. Du får da opptjening i en pensjonsbeholdning, som kalles betingetbeholdning. Hvert år øker betingetbeholdningen din med:

Du tjener også opp betingetbeholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betingetbeholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har minst ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett. Det betyr at du i fremtiden har rett til å ta ut betinget tjenestepensjon fra din oppsparte betingetbeholdning dersom du ikke kan få AFP.

Betingetbeholdningen reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.

Uttak
•   Du får ikke betinget tjenestepensjon hvis du har rett til offentlig eller privat AFP. Din oppsparte betingetbeholdning vil da bli benyttet til å betale deler av din AFP.
•   Du kan ta ut betinget tjenestepensjon fra du fyller 62 år. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år.
•   Du kan kun ta ut 100 prosent betinget tjenestepensjon. Pensjonen kan ikke stanses etter uttak.

Årlig betinget tjenestepensjon blir høyere jo senere du tar den ut (levealdersjustering). Betingetbeholdningen deles på et delingstall. Delingstallet er forventet gjenværende leveår for ditt årskull ved start uttak.

Opptjening til alderspensjon frem til og med 31.12.2019 (gammel ordning)

Din offentlige tjenestepensjonsordning er til og med 31. desember 2019 en såkalt bruttoordning.

Hovedprinsippet i bruttoordning er at samlet pensjon fra NAV og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt.

Du blir utmeldt av bruttoordningen og får en oppsatt rett

Hvis du per 31. desember 2019

•   jobber hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, eller
•   har uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen og ble ufør mens du jobbet hos offentlig arbeidsgiver

blir du meldt ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Din videre opptjening fra 1. januar 2020 skjer i den nye ordningen (påslagsordningen).

Opptjening du har i offentlige tjenestepensjonsordning frem til 31. desember 2019 gjøres om til en oppsatt rett fra bruttordningen. Har du sluttet tidligere, beregnes det en oppsatt rett i bruttoordningen på sluttidspunktet.

For at du skal få pensjon fra en oppsatt rett i bruttoordningen må du ha minst tre års tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen tilsammen.

Opptjening av bruttopensjon

Ved uttak av oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen beregner vi først din bruttopensjon. Vi tar da utgangspunkt i din opptjening frem til og med 31. desember 2019.
Full bruttopensjon = 66 % av pensjonsgrunnlaget ditt.

Pensjonsgrunnlag:

• Pensjonsgrunnlaget beregnes ut i fra din faste årslønn pluss faste pensjonsgivende tillegg som du har 31. desember 2019 (maksimalt 12 G). Har du hatt høyere lønn tidligere kan dette gi deg et høyere pensjonsgrunnlag.
• Slutter du før 31. desember 2019 fastsettes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn og tillegg på sluttidspunktet (sluttlønnsprinsipp).
• Har du uførepensjon, og ble ufør mens du jobbet hos offentlig arbeidsgiver, fastsettes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn som du hadde før du ble ufør oppregulert med lønnsvekst frem til 31. desember 2019.
• Har du jobbet varierende deltid vil årslønnen bli justert for gjennomsnittlig stillingsprosent som du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem i bruttoordningen. Har du vært medlem i mer enn 30 år før 2020 vil gjennomsnittlig stillingsprosent bli beregnet ut i fra de 30 årene med høyest deltid.
• Pensjonsgrunnlaget reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.

Full opptjening:

• Har du ikke full opptjening i bruttoordningen per 31. desember 2019 vil bruttopensjonen bli lavere.
• Hva som er full opptjening for deg vil være avhengig av når du første gang ble medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning. Full opptjening er minimum 30 år og maksimum 40 år.

Levealderjustering

Bruttopensjonen skal levealdersjusteres. Bruttopensjonen deles da på et justeringstall. Justeringstallet = delingstall/ 13,42. Delingstallet er det samme som forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon.

Samordning med NAV

Ved uttak av oppsatt alderspensjon skal bruttopensjonen samordnes med din alderspensjon fra folketrygden. Vi ser da på hvor mye NAV utbetaler til deg og gjør fradrag for dette i bruttopensjonen. Beregning av fradraget kalles for samordning.

•  Det gjøres ikke fradrag for hele din pensjon fra folketrygden (NAV). 2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenfor.
•   Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.
•   Samordningsfradraget blir lavere dersom du ikke har full opptjening. Fradraget avkortes også med uttaksgrad.

Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrollerer vi om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis vi har samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt) har du fått for mye alderspensjon. Vi vil da kreve at du tilbakebetaler pensjonen som et engangsbeløp. Hvis vi har samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), vil vi etterbetale for lite utbetalt pensjon som et engangsbeløp.

Uttak

•   Du må ta ut alderspensjonen fra NAV for å kunne ta ut oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen.
•   Har du startet uttak i NAV kan du starte uttak av oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen når som helst mellom 62 og 75 år.
•   Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut delvis eller stanses.
•   Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen (også inntekt fra offentlig sektor).
•   Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.

Medlemsportal og pensjonskalkulator

På vår medlemsportal «Min side» finner du informasjon om din opptjening i Haugesund kommunale pensjonskasse (HKP) og du kan søke om pensjon. På medlemsportalen finner du også vår pensjonskalkulator. Kalkulatoren gir deg ikke en endelig beregning, men vil kunne gi deg en pekepinn på hvilket pensjonsnivå du kan forvente deg, gitt de tallene du selv legger inn. 

Da regelverket for AFP for medlemmer født i 1963 eller senere ikke er klart beregner ikke pensjonskalkulatoren livsvarig AFP påslag. I stedet beregner den en betinget tjenestepensjon, som vil være alternativet for medlemmer som ikke fyller vilkårene for ny AFP. Endelige regler for AFP for de som er født i 1963 eller senere skal vedtas senest i år 2024. Pensjonskalkulatoren vil da bli oppdatert.

HKP jobber med å bli mer digital. Vi vil derfor etter hvert gå over til å sende deg brev i medlemsportalen i stedet for i posten. For at vi skal kunne varsle deg om nye brev i medlemsportalen må du registrere din e-postadresse på «Min side».

Lurer du på noe?

Dersom du har spørsmål om din tjenestepensjon kan ta kontakt med Haugesund kommunale pensjonskasse.
Telefon: 52743000
E-post: pensjonskassen@h-k-p.no