Etteroppgjør uførepensjon
Vi fastsetter en inntektsgrense ved beregning av uførepensjon. Inntektsgrensen er den årlige inntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert.
Hvert år når skatteligningen er klar, foretar vi et etteroppgjør. Dette gjør vi for å sikre at uførepensjonen din er beregnet ut fra den inntekten du faktisk hadde samtidig med pensjonen. I etteroppgjøret sammenligner vi pensjonsgivende inntekt innhentet fra Skatteetaten med inntekten vi brukte for å beregne uførepensjonen din. Hvis du ikke har hatt uførepensjon hele året, bruker vi den pensjonsgivende inntekten du hadde i den perioden du mottok uførepensjon.
Hvis etteroppgjøret viser at du har fått utbetalt for lite uførepensjon, får du en etterbetaling. Har du fått utbetalt for mye uførepensjon, får du et krav om å betale tilbake.
I utgangspunktet skal all pensjonsgivende inntekt som inngår i skatteligningen, inngå i etteroppgjøret. Dette inkluderer blant annet
- Næringsinntekt
- Arbeidsinntekt fra offentlig og privat virksomhet
- Styrehonorarer
- Honorarer for ulike tillitsverv
- Feriepenger som er opptjent fra arbeid som er utført etter at du tok ut hel eller delvis uførepensjon første gang
Inntekt som skal holdes utenfor etteroppgjøret:
- Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd i folketrygden
- Arbeidsinntekt og næringsinntekt, inkludert feriepenger, fra perioder før du fikk innvilget uførepensjon
- Foreldrepenger fra NAV som avløser arbeidsavklaringspenger
- Stønad til enslig mor eller far fra NAV
- Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør etter skadeerstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.
Du kan lese mer om uførepensjon her:
SGS 2020 Pensjonsordninger, del 1, kapittel 4
og etteroppgjør her: